Trygt og godt skolemiljø

Skolene i Ringsaker skal være inkluderende, likeverdige og framtidsrettede lærings- og oppvekstarenaer.

• Barnehager og skoler skal ha gode leke- og læringsmiljø og et høyt læringsutbytte.
• Sikre at alle barn har relasjoner til trygge voksne og opplever mestring i hverdagen.
• Gi tilbud om deltakelse i organiserte og uorganiserte aktiviteter og sikre like muligheter gjennom systematisk bruk av utjevnende tiltak.
• Styrke kompetansen til voksne som har ansvar for barn og unge.

Alle elever har rett til å ha et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolen skal ha nulltoleranse mot krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Det er elevenes egen opplevelse av hvordan de har det på skolen, som er avgjørende. 

Alle skolene i kommunen arbeider for å sikre elevene rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det betyr at hvis en elev opplever å ikke ha det trygt og godt på skolen, må eleven eller foreldrene si fra til de voksne på skolen. Krenkelser som mobbing, vold, utestenging, utfrysing, trusler og trakassering er eksempler på opplevelser som ikke er forenlig med et trygt og godt skolemiljø. 

Alle voksne som jobber på en skole er etter opplæringsloven forpliktet til å ta foreldre og elever som melder fra alvorlig, og ta tak i situasjonen. Skolene skal informere elever og foreldre om rettighetene de har til et trygt og godt skolemiljø, skolen sin aktivitetsplikt og muligheten elever og foreldre har til å melde en sak til Statsforvalteren.

Skolene har nulltoleranse mot krenkelser og mobbing. Nulltoleranse betyr at vi har tydelige holdninger på dette området. Hva som er krenkelse skal tolkes vidt, og skolene skal handle også ved mindre hendelser.

Krenkelser utvikles til mobbing når en person, gjentatte ganger og over tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer. 

• Fysisk krenkelse kan være å slå, dytte, sparke, kaste stein, isolering og utestenging. 
• Verbale krenkelser kan være trusler eller kommentarer. 
• Indirekte krenkelser kan være at den som krenker utfører ekskluderende handlinger overfor en annen, for eksempel baksnakking eller negativt kroppsspråk. 
• Digital krenkelse kan være uønskede hendelser på nett som for eksempel deling av bilder, utpressing eller hatefulle ytringer. Dette medfører stor spredningsfare, og elever trenger hjelp av voksne for å sette inn tiltak. 

En person blir mobbet når han eller hun, gjentatte ganger og over tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer. Det er en negativ eller aggressiv handling der noen med vilje påfører en annen person skade eller smerte – ved fysisk kontakt, ved ord eller på andre måter. 

Informasjon til barn, unge og foreldre om mobbing og rettigheter.

Skolen skal undersøke både mistanke og kjennskap til at elever ikke har det trygt og godt. Når skolen gjør dette, vil de snakke med eleven selv og personer rundt eleven. Hvis det viser seg at eleven ikke har et trygt og godt skolemiljø skal skolen sette i verk tiltak. Skolene har egne handlingsplaner for trygt skolemiljø som beskriver prosessen. Skolenes handlingsplan inneholder prosedyrer for forebyggende tiltak, rutiner for å avdekke uønskede hendelser, skolens aktivitetsplikt ved avdekking og mistanke og informasjon om oppfølging og dokumentasjon.
 

Gjennom undersøkelser og observasjoner skal skolen lytte til eleven, og samarbeide med foresatte i dette arbeidet. Eleven selv og foreldrene skal ha mulighet til å komme med innspill til hvilke tiltak som bør inn i aktivitetsplanen som kan sikre at eleven kan få et trygt og godt skolemiljø. Skolen skal sammen med eleven og foreldrene evaluere aktivitetsplanen for å se om tiltakene virker som tenkt.

Som elev og foreldre er dere i en sårbar situasjon når skolesituasjonen ikke oppleves som trygg og god. Det er skolen som er den profesjonelle parten i slike saker, men deres innspill skal tas med i vurderingene rundt hvordan saken håndteres. Det er viktig at elever og foreldre vet hva de kan forvente av skolen sitt arbeid for å skape et trygt og godt miljø for elevene sine.

For at samarbeidet mellom skole og hjem skal fungere så bra som mulig, er det viktig for foreldre og elever å vite hvordan skolene går fram når de jobber med saker som handler om elevenes skolemiljø. Informasjonsflyt mellom skole og hjem er ofte en nøkkel for å få til gode løsninger.

Av erfaring vet vi at arbeidet med skolemiljøsaker fungerer best hvis du som forelder:

• Har en åpen og ærlig dialog med skolen
• Har tillit til at skolen håndterer saken på en profesjonell måte
• Er en aktiv medspiller og bygger opp tilliten til tiltakene rundt ditt barn

Foreldre bør ha en lav terskel for å ta kontakt med skolen ved mistanke om at et barn ikke har det trygt og godt på skolen. Det trenger ikke være en konkret hendelse som ligger bak. 

Opplever du at eget barn eller andres barn ikke har et trygt og godt skolemiljø, kan du melde fra til skolen om dette gjennom vårt digitale meldeskjema.

Hvis du eller barnet ditt mener at skolen ikke har gjort nok for å stoppe krenkelser, kan du melde saken til Statsforvalteren i fylket du bor i. 
Digitalt meldeskjema til Statsforvalteren i Innlandet

• Først må du ha tatt opp saken med rektor på skolen.
• Det må ha gått minst en uke fra du tok opp saken med rektor til du kontakter Statsforvalteren.
• Saken må gjelde skolemiljøet på den skolen eleven går på nå.

Hvis Statsforvalteren mener at skolen ikke har gjort det de skal, kan de bestemme hva skolen skal gjøre for at eleven skal få et trygt og godt skolemiljø. Statsforvalteren skal sette en frist for når tiltakene skal bli gjennomført, og følge opp saken. 

Mer om elevers rett til et trygt og godt skolemiljø – Udir.no