Ytterligere beredskapsansvar er nedfelt i deler av særlovgivningen, f.eks. helseberedskapsloven, smittevernloven, forurensningsloven, brann- og eksplosjonsvernloven samt plan- og bygningsloven.
Lovverket innenfor samfunnssikkerhet og beredskap har generelt som formål å verne befolkningen og lokalsamfunnene, å sikre nødvendig tjenesteproduksjon uavhengig av ytre rammebetingelser samt å klargjøre ansvarsforholdene.
Overordnet beredskapsplan
Den overordnede beredskapsplanen er planverkets prinsipielle del. Den definerer rammene for det helhetlige arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap og gir føringer for de operative beredskapsplanene. Videre legger planen fundamentet for samhandling med eksterne aktører innenfor samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet.
Overordnet beredskapsplan utarbeides slik at den er fullt ut offentlig, for å sikre at kommunens innbyggere og andre kan sette seg inn i kommunens arbeid på området.
Les Ringsaker kommunes overordnede plan for kriseledelse og beredskap
Beredskapsprinsipper
I offentlig sektor bygger alt arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap på fire hovedprinsipper:
Ansvarsprinsippet:
Betyr at den som har ansvar for et fagområde i en normal situasjon, også har ansvaret for å håndtere uønskede hendelser og/eller ekstraordinære hendelser og kriser på samme området.
Likhetsprinsippet:
Betyr at den organisering man opererer med til daglig, og den organisering som benyttes under uønskede og/eller ekstraordinære hendelser og krisesituasjoner, skal være mest mulig lik.
Nærhetsprinsippet:
Betyr at uønskede og/eller ekstraordinære hendelser skal håndteres på lavest mulig nivå. Unntatt fra dette prinsippet er atomhendelser og sikkerhetspolitiske kriser som håndteres på sentralt nivå.
Samvirkeprinsippet:
Betyr at det stilles krav til at myndighet, virksomhet eller etat har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering.
Grunnleggende verdier
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har i «Veileder til helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen», konkretisert at disse samfunnsverdiene primært må beskyttes:
- Liv og helse
- Stabilitet
- Natur og miljø
- Materielle verdier
Kommunens rolle i en krisesituasjon
Kommunens kriseledelse skal klargjøre hvilken rolle kommunen har i det enkelte tilfelle. Kommunens rolle kan være en av følgende, eventuelt begge:
Støtteenhet
Dersom politiet/den lokale redningssentralen, (LRS), eventuelt Statsforvalteren, har overordet operativ kriseledelse, skal kommunen være støtteenhet og bistå med ressurser, kompetanse, oppgaveløsning m.v.
Som støtteenhet skal kommunen ivareta egen virksomhet i forbindelse med krisesituasjonen, blant annet ved å sikre, forebygge, avhjelpe og informere i forhold til egne brukere, ansatte, bygninger, anlegg med videre. Utgangspunkt for håndteringen er kommunens beredskapsplaner.
Hovedansvar
I visse krisesituasjoner knyttet til kommunens egen virksomhet vil kommunen ha hovedansvaret for krisehåndteringen.
Kommunens oppgaver i en krisesituasjon
Kommunens hovedoppgaver i en krisesituasjon er:
- Ta hånd om skadde personer
- Yte bistand ved evakuering fra utsatte områder
- Skaffe innkvartering og forpleining
- Yte forsyningsstøtte til redningsmannskaper
- Gi informasjon til pårørende, befolkningen og media om egen virksomhet
- Sikre helsemessig trygge næringsmidler inkludert drikkevann
- Sikre nødstrøm ved strømstans i egne virksomheter
- Ta omsorg for personer som har vært utsatt for store påkjenninger
- Rette opp skader på infrastruktur og andre anlegg
- Rydde et skadested og yte en innsats for å beskytte miljøet
- Verne kulturelle verdier
Premissene for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet
Målsettingen for alt arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap i Ringsaker kommune er å skape et trygt og sterkt lokalsamfunn.
Gjennom risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) kartlegges risiko for uønskede hendelser som kan føre til ekstraordinære belastninger for kommunen, årsakssammenhenger og mulig forebyggende og avdempende tiltak.
ROS-analysene legger premissene for kommunens totale arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap og for utarbeidelse av konkrete beredskapsplaner.
Det helhetlige samfunnssikkerhetsarbeidet omfattes også av den rullerende planlegging etter plan- og bygningsloven, de enkelte virksomhetenes planlegging og vurderingene som gjøres i årsbudsjett og økonomiplaner.
Kommunen skal videre være en aktiv pådriver for samarbeid med eksterne aktører for ytterligere å styrke den totale sikkerheten og beredskapen innenfor kommunen.
Med utgangspunkt i ROS-analysene utarbeides beredskapsplaner med tiltak som kan settes inn for å redusere faren for at en uønsket hendelse inntreffer, samt virkemidler som settes inn for å redusere konsekvensene dersom en slik hendelse skjer.