Kart og oppmåling

Alle bygninger som brukes til bolig- eller fritidsformål, til næringsvirksomhet eller til offentlig eller publikumsrettet virksomhet skal ha egen adresse. Kommunen kan også tillegge andre eiendommer eller lokaler offisiell adresse hvis dette er hensiktsmessig. Den mest brukte adkomsten i dag skal benyttes som adresse. Om adkomsten skal endres senere, kan adressen kurant endres. Kommunen tildeler adresser i form av husnummer til gate/veg, ev. områdeadresse. Ved fortetting vil det i enkelte tilfelle være nødvendig å pålegge endring av eksisterende adresse. Som oftest vil dette bety innføring av bokstav i tillegg til husnummeret. Gate-/vegnavnet fastsettes i de fleste tilfelle også av kommunen.

Adressering i fjellet

I fjellområdet er det i hovedsak områdeadressering. Dette innebærer at bygningene har en adresse med områdenavn + hyttenummeret. Områdets navn er da å anse som «gatenavnet». Hyttenummer er «nummer», slik det framgår av kartet. Arbeidet med å få vedtatt gate-/vegnavn slik at de ca. 6 000 hyttene i fjellområdet også skal få sin egen gateadresse pågår.

Tilleggsadresse

Etter matrikkelforskriftens § 54 er det åpnet for at vegadresser kan ha et tilleggsnavn, adressetilleggsnavn, som inngår i den offisielle adressen. Bakgrunnen for dette er et ønske om å kunne ta vare på bruksnavn av kulturvernmessig verdi, slik at disse kan komme i vanlig bruk som en del av den offisielle adressen. Tilsvarende gjelder også for navn på særlig kjente institusjoner eller bygninger. De som ønsker adressetilleggsnavn må selv ta kontakt med kommunen. For å få tildelt adressetilleggsnavn må noen kriterier være oppfylt.

Fradeling av areal til f.eks. nye tomter behandles i to trinn. Trinn 1 er tillatelse til deling etter Plan- og bygningsloven (PBL) og eventuelt Jordloven. Trinn 2 er gjennomføring med oppmålingsforretning etter Lov om eiendomsregistrering (Matrikkellova).
Kommuneplanens arealdel gir føringer for arealbruken i kommunen. Reguleringsplanen viser en mer detaljert arealbruk for mindre områder. Bl.a. må alle boligfelt utbygges i hht. reguleringsplan. På Kommunekart, kart over Ringsaker kan du i rullgardinmenyen se arealbruken slik den er bestemt i  reguleringsplaner eller kommuneplan. Dersom formålet med en fradeling ikke er det samme som det planen viser må det søkes om dispensasjon. Dersom det søkes om dispensasjon fra kommuneplanen, må det i tillegg til søknaden også sendes inn sjekkliste ved søknad om dispensasjon fra kommuneplanen. Dispensasjonssøknaden vil bli behandlet først. Ofte må dispensasjonssøknaden på høring til fylkesmannen, fylkeskommune og ev. Statens vegvesen. Har du en nabo som blir berørt av delingen, må naboen varsles før du sender søknaden til oss - skjema 5155 og 5156..

Dersom det arealet som skal fradeles ikke har direkte utkjøring i offentlig veg, må de som eier vegen gi tillatelse til bruk av privat veg, erklæring om vegrett. Erklæring om vegrett er ikke nødvendig når det søkes om å fradele areal som tilleggsareal til en allerede eksisterende eiendom.

En grensejustering vil si at det kan overføres mindre områder mellom to eller flere matrikkelenheter (eiendommer) som har felles grense (maks 5 % endring av den minste tomta og maks 500 kvadratmeter).  I en grensejusteringssak inngår en oppmålingsforretning hvor partene må underskrive en protokoll med avtalen for grensejusteringen. Denne protokollen erstatter skjøte. Kommunen fører endringene i det offisielle register over fast eiendom (matrikkelen).
Dersom det er aktuelt å overføre større arealer kan det være aktuelt med arealoverføring. En arealoverføring vil også bli behandlet etter plan- og bygningsloven, § 20-1, samt at arealoverføringen må tinglyses. Ved overføring av større arealer er det ofte enklere å gjennomføre en ordinær deling for så å overføre arealene mellom de berørte eiendommene.

En oppmålingsforretning går ut på å klarlegge og beskrive grenser og rettigheter knyttet til fast eiendom (matrikkelenhet). Grunneiere som berøres vil bli varslet til forretningen og gitt anledning til å møte. Det blir satt opp en protokoll fra forretningen som må underskrives av de involverte partene. Grensen(e) blir merket, oppmålt (koordinatfestet) og opplysningene føres inn i landets offisielle register over fast eiendom (matrikkelen). I en fradelingssak (opprettelse av ny matrikkelenhet) må deling etter plan- og bygningsloven være godkjent før oppmålingsforretningen kan gjennomføres. Ved eiendomsdeling blir det opprettet en ny eiendom som får eget gårds- og bruksnummer (gnr./bnr.). Ved opprettelse av festetomt vil en få et festenummer i tillegg

Seksjonering benyttes der en eiendom består av flere selvstendige eierenheter som skal selges og pantsettes hver for seg, og der det ikke er naturlig å dele eiendommen på vanlig måte ved en delingsforretning. Typisk er leilighetsbygg i flere etasjer, forretningsgårder eller en blanding av forretning og leiligheter. En seksjonering kan bestå av 2 typer seksjoner; boligseksjoner og næringsseksjoner. Ved en seksjonering vil det alltid være et fellesareal som alle seksjonseierne har en andel i. Alle seksjonseierne er samtidig en del av et sameie.