Folkehelseoversikt 2023

1. Overordnet bilde 

I kommuneplanens samfunnsdel, 2023, er det satt mål for kommunens folkehelsearbeid. Ringsaker skal være en attraktiv kommune for bosetting, bedrifter og besøk, og alle innbyggere skal oppleve å ha gode liv og like muligheter. I dette ligger blant annet en satsing på stedsutvikling, boligutvikling og utvikling av gode, inkluderende og mangfoldige lokalsamfunn. Det skal tilrettelegges for trygge og gode oppvekstmiljø og aldersvennlige samfunn. Befolkningens helsetilstand skal styrkes gjennom et helsefremmende perspektiv i all planlegging og gjennom tilrettelegging av helsefremmende arenaer og tiltak. Det skal være lett å ta gode valg for egen helse, og kommunen skal være en pådriver til at innbyggerne lever aktive liv. 

Å gi en oversikt over befolkningens helsetilstand er en sammensatt og kompleks oppgave. Det er mange faktorer som påvirker helsetilstanden, og Ringsaker er en relativt stor kommune. Gjennom en vurdering av hovedtrekk, årsaker og konsekvenser, har en kommet fram til følgende hovedutfordringer for Ringsaker i 2024:

• Sosial ulikhet i helse
• Utenforskap
• Inaktivitet
• Helsekompetanse

Det er særlig vektlagt trekk ved utviklingen som skaper eller opprettholder sosiale helseforskjeller. Flere av utfordringene griper inn i hverandre, og årsaker til utfordringene og konsekvenser av disse er også tett knyttet sammen. Et eksempel på dette er at utfordringer knyttet til psykisk helse går igjen som et element innen hver av de fire hovedutfordringene listet opp ovenfor. Det er derfor viktig å se helhetlig på utfordringsbildet når det senere skal vurderes tiltak.    

Selv om helseatferd og levevaner handler om individuelle valg, blir de helsemessige forutsetningene i stor grad påvirket av de samfunnsskapte vilkårene for god helse. Faktorer som økonomi, utdanning, arbeidsliv, boforhold, lokalsamfunnets kvalitet, miljøfaktorer, tilgang på fritidsaktiviteter, og muligheter for sosial deltakelse, spiller alle en avgjørende rolle for folkehelsen. Det er derfor viktig med en bred tilnærming til folkehelsearbeidet.

Dette helhetlige perspektivet på folkehelsearbeidet er viktig for å vurdere hvordan det skal jobbes med konkrete tiltak som bedrer befolkningens helsetilstand. Mindre tiltak som når ut til alle, har større effekt for folkehelsen enn større tiltak overfor en liten gruppe. Folkehelsetiltakene bør i størst mulig grad være universelle, men samtidig virke best for de som trenger det mest. 

For å kunne vurdere hvordan en skal jobbe med å møte utfordringene, er det viktig å ta utgangspunkt i hvilke ressurser en har i folkehelsearbeidet i kommunen. I vurderinger av hovedressurser for folkehelsearbeidet i 2023 har en kommet fram til følgende: 

• Systematisk og tverrsektorielt arbeid 
• Frivillig sektor
• Satsing på attraktivitet og oppvekst 
• Naturgitte ressurser

Det er et stort utviklingspotensial med å ta i bruk og videreutvikle ressursene og å se ressursene opp mot utfordringsbildet. Dette drøftes ikke uttømmende i oversiktsdokumentet, men gir grunnlag for arbeidet med blant annet planstrategi og arbeid med budsjett og økonomiplan i kommunestyreperioden.

Godt folkehelsearbeid krever at kommunen inkluderer folkehelseperspektivet i alle sine aktiviteter, tjenester og prosesser. Dokumentet «Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer» inngår som en del av kommunens helhetlige folkehelseansvar og omfattes av kravene til kommunens styringssystem for oppfølging av folkehelseloven. Dokumentet skal revideres hvert fjerde år og inngår som et kunnskapsgrunnlag i kommunens planstrategi.

Oversiktsdokumentet fra 2019 var et viktig grunnlag for arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2023-2040, og mål og strategier for folkehelsearbeidet framgår av kommuneplanen, som ble vedtatt av kommunestyret 7.3.2023. 

Det er nå gjennomført en revidering av gjeldende oversiktsdokument. Oversiktsdokumentet omfatter Ringsaker kommune som lokalsamfunn og skal vise hovedtrekk ved helsetilstand og påvirkningsfaktorer. I tillegg vurderes årsaker og konsekvenser av status. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale helseforskjeller. 

Oversiktsdokumentet er delt i to. Hoveddokumentet beskriver det overordnede bildet med hovedutfordringer og hovedressurser, mens bakgrunnsdokumentet går i dybden på de ulike områdene.

Dokumentet skal ligge til grunn både for beslutninger i folkehelsearbeidet som utøves «fra dag til dag», og for det langsiktige og systematiske folkehelsearbeidet. Målgruppen for dokumentet er primært administrativ og politisk ledelse. Samtidig vil oversikten være interessant for kommunens øvrige enheter og frivillig sektor. 

Oversiktsarbeidet er gjennomført av en bredt sammensatt og tverrfaglig gruppe bestående av representanter fra ulike tjenesteområder inkludert kommuneoverlege og folkehelsekoordinator. Det har i tillegg vært dialog med andre enheter og medarbeidere i organisasjonen, og det er gjennomført medvirkningsmøter med kommunens brukerråd og politiske utvalg. Kommunens frivillige sektor har også bidratt med data og vurderinger.

Det har vært store samfunnsendringer de siste fire årene som en må ta med seg i vurderingene av påvirkningsfaktorer, årsaksforhold og konsekvenser av befolkningens helsetilstand. 

Koronapandemien har vist hvor hardt utbrudd av smittsomme sykdommer kan ramme samfunn. Strenge begrensninger på sosialt samvær var belastende, særlig for dem som allerede hadde utfordringer i livet. Det er for tidlig å si noe om langsiktige konsekvenser av pandemien og de tiltakene som ble innført i perioden.

Det er mer ustabilitet i verden, og dette påvirker Ringsakersamfunnet både indirekte og direkte. Krigen i Ukraina har ført til stor økning av antall flyktninger. Uroligheter ellers i verden kan bidra til at tallet øker ytterligere. Generelt opplever flere økte bekymringer, engstelse og framtidsuro knyttet til krig og uro i verdensbildet.   

Kostnadsnivået er blitt høyere for hele befolkningen, og lånerenten øker. Mange har høy gjeld og en mer anstrengt økonomi. Dårlig økonomi er en risikofaktor for å utvikle dårlig helse og psykiske plager. 

Digitalisering og ny teknologi gir mange nye muligheter. Digital teknologi benyttes blant annet som pedagogisk verktøy for å variere undervisning, som verktøy i utøvelse av kommunale tjenester, for deling, innhenting og lagring av informasjon og som plattform for samarbeid og kontakt med hverandre. Samtidig viser nyere kunnskap også flere uheldige konsekvenser av utstrakt skjermbruk og hvordan innhold, tidsbruk og type bruk (aktiv/passiv) påvirker læring, oppmerksomhet og motoriske og relasjonelle ferdigheter. Digitalt utenforskap og bruk av teknologi og kunstig intelligens til å forfalske informasjon er eksempler på relativt nye utfordringer som en er i behov av mer kunnskap om konsekvenser av.

Folkehelseinstituttet beskriver klima-, natur og miljøendringer som en av de størst truslene mot folkehelsen i vår tid. Innbyggerne påvirkes både direkte og indirekte via effekter på både den psykiske og fysiske helsen. En rekke sider ved bomiljø og levekår kan bli påvirket av klimaendringer, og sårbare grupper vil bli hardest rammet. Selv om klimaendringene pr. i dag har større konsekvenser for innbyggere andre steder i verden, har en de siste årene hatt ekstremværhendelser som har påvirket befolkningen direkte også i Ringsaker. 

De siste årene har det vært en markant økning i antall voldssaker der personer under 18 år er involvert. Økningen gjelder både nasjonalt og i Ringsaker. I forbindelse med nye føringer fra Riksadvokaten som omhandler hvordan politiet skal behandle og etterforske bruk og besittelse av narkotika, er det en nedgang i straffesaker innen narkotikarelaterte forhold. Det er likevel ikke grunnlag for å anta at det er en generell nedgang i bruk og omsetning av narkotika. Det er knyttet bekymring til utviklingen av ungdommenes holdninger til og bruk av rusmidler. Flere aktører observerer også økt bruk av “vape” (e-sigaretter) hos barn og unge. Det er kjent at illegale stoffer kan tilsettes disse.

Befolkningsframskrivinger viser at antall, og andel, eldre i befolkningen vil øke i årene fremover, særlig etter 2025. Det fødes i tillegg færre barn enn tidligere. I 2030 vil det for første gang være flere eldre enn barn i Norge. Flere eldre, samtidig som mange står utenfor arbeidslivet, vil gi utfordringer med å få nok arbeidskraft og ressurser til å sikre velferdssamfunnet i årene som kommer.  

Sosiale ulikheter i helse beskrives som systematiske forskjeller i helsetilstand som følger sosiale og økonomiske kategorier (særlig yrke, utdanning og inntekt). Disse helseforskjellene er sosialt skapt og mulig å gjøre noe med. 

Det er økende sosiale helseforskjeller i Ringsaker, som i landet ellers. Både på landsbasis og i Ringsaker viser data fra Folkehelseinstituttet at de med lengst utdanning i snitt lever 5-6 år lenger, og har bedre helse enn de som har kort utdanning. De samme forskjellene viser seg også i grad av sykdomsbyrde, levevaner og livskvalitet.  

Årsakene til de sosiale forskjellene er komplekse og sammensatte og påvirkes av faktorer som oppvekst og utdanning, økonomi, bolig, arbeid, levevaner, miljøfaktorer, sosial støtte og tilgang til helsetjenester. Det er ikke slik at lang utdanning i seg selv gir god helse, men at utdanning kan være et uttrykk for tilgang til ressurser - både materielle og psykososiale - som gir bedre helse. Samfunnsutviklingen har stor påvirkning på de ulike årsaksfaktorene. Undersøkelser viser at trygge voksne, tydelig grensesetting og deltakelse på gode fritidstilbud kan være viktige og gode kompenserende tiltak for barn og unge som vokser opp i familier med lav inntekt og lavt utdanningsnivå.

Det er mange faktorer som kan ha betydning for de sosiale forskjellene i helse. Tall for barnefattigdom.no fra 2022 viser at elleve prosent av barna i Ringsaker lever i familier med vedvarende lav inntekt. Dette er en økning på 0,5 prosentpoeng fra 2017. I tillegg er det et økende antall familier med to inntekter der gjeldsbyrden er så stor, at barnas muligheter til livsutfoldelse er like lave som i familier med lav inntekt. 

Kommunen har flere røykende kvinner ved første svangerskapskontroll enn landsgjennomsnittet. Flere aktører uttrykker bekymring knyttet til en tendens med økende antall unge røykere (inkludert “vaping”). Lavt utdanningsnivå synes å være en risikofaktor for å begynne å røyke. Røyking gir økt risiko for blant annet hjerte- og karsykdom, kols og lungekreft. Å fase ut røyking er av nasjonale myndigheter fortsatt regnet som det enkelttiltaket som har størst betydning for å bedre helse og utjevne de sosiale helseforskjellene i samfunnet. 

De siste ti årene har antall unge under 30 år som mottar uføretrygd økt betydelig i Ringsaker. Fra 2009 til 2023 viser tall fra NAV en økning av antall unge uføre på 178 %. De unge som får innvilget uføretrygd i Ringsaker har ifølge NAV alvorlige og komplekse tilstander. 

Antall søknader om økonomisk sosialhjelp hos NAV har økt med 29 % i perioden fra 2021 til 2023. Denne økningen kan skyldes økte levekostnader, lovendringer og bosetting av flyktninger. De siste fire årene har det også vært en økning av antall bostedsløse i Ringsaker.

Utleiegraden på kommunale utleieboliger ligger nå på 98 %. Det er få utleieboliger i markedet, og dette bidrar til lang venteliste for allerede sårbare grupper som barnefamilier, flyktninger og folk med kombinasjonslidelser rus og psykisk helse. Det er vedtatt at Ringsaker skal bosette 175 nye flyktninger i 2024, og det er sannsynlig at det fortsatt vil komme et stort antall flyktninger i årene framover. 

Deltakelse i samfunnet, opplevelse av tilhørighet, en meningsfull hverdag og stabile sosiale bånd er grunnleggende elementer for god helse. Utenforskap handler om å stå utenfor fellesskapet og er en kjent risikofaktor for utvikling av blant annet psykiske plager, rus og kriminell atferd. Årsaker til utenforskap kan blant annet være den generelle samfunnsutviklingen, ensomhet, mobbing, å stå utenfor arbeid, manglende integrering, lav deltakelse i fritidsaktiviteter, psykiske helseproblemer og digitalt utenforskap. Samfunnet bærer også preg av å være mer individualisert og motsetningsfylt enn før.

Ensomhet kan gi opplevelse av utenforskap. Ensomhet over tid kan føre til redusert livskvalitet, risiko for en rekke sykdommer og tidlig død. I Ringsaker rapporterer en økende andel av ungdomsskoleelevene å være plaget med ensomhet. Ifølge Ungdataundersøkelsen har andelen økt fra 14 % i 2014 til 24 % i 2021. Folkehelseundersøkelsen 2023 viser at 17 % av innbyggere i Ringsaker mellom 18 og 30 år oppgir å være ensomme. Blant personer over 60 år angir fem prosent det samme. 

Ungdom rapporterer at det foregår mobbing, utestenging og krenkelser i sosialt samspill med hverandre. Det er også en økning av mobbing som skjer i det digitale rom. Det er flere mulige årsaker til dette. En kultur med omfattende deling i sosiale medier kan bidra til å forsterke konsekvensene av dette. 

Arbeid er den viktigste kilden til økonomisk trygghet og gir en opplevelse av tilhørighet, aktivitet og en sosial ramme. Arbeidsplassen er en av de viktigste arenaene for integrering og inkludering, med gode muligheter for å tilegne seg språk, kultur og etablere sosiale nettverk. Det er derfor stor betydning for folkehelsa i kommunen å ha høy grad av sysselsetting. I Ringsaker er sysselsettingsgraden på 67 % i 2023. Sysselsettingsgraden er en viktig indikator på økonomisk aktivitet og velferd i samfunnet. 

Høy sysselsetting er helt avgjørende for å sikre vekst og velferd framover. I mange sektorer og bransjer er det mangel på arbeidskraft. Det ligger store muligheter i å få det store antallet som står utenfor og som kan jobbe, inn i arbeidslivet. Tall fra NAV viser at en av fem i yrkesaktiv alder er utenfor arbeidslivet i Innlandet. Det er et stort tap, både for den enkelte og for samfunnet. Å være i arbeid gir ikke bare inntekt, men også mening, mestring og sosial tilhørighet. Å stå utenfor arbeid kan gi motsatt effekt: lav selvfølelse, fattigdom, isolasjon og helseproblemer. 

Innvandrere har fortsatt store utfordringer med å få seg jobb sammenlignet med etniske nordmenn, selv med tilsvarende utdanning og like kvalifikasjoner. Kommunens mangfolds- og inkluderingsråd antydet i 2023 at innvandrere kan oppleve forskjellsbehandling og ekskludering i ulike sammenhenger. Andel innvandrere i befolkningen i Ringsaker økt fra fem prosent i 2010 til drøyt tolv prosent i 2023. 

Fritidsarenaen er en viktig lærende, utviklende og sosial arena. Deltakelse i organisert fritid blir ofte brukt som en indikator på tilhørighet. Ifølge Ungdata 2021, deltar 56 % av elevene på ungdomsskolen i organiserte fritidstilbud, noe som er en nedgang på fem prosentpoeng fra 2017, og lavere enn landsgjennomsnittet. Det antas at nedgangen til en viss grad skyldes nedstengning under pandemien. Ungdataundersøkelsen våren 2024 vil gi svar på hvordan utviklingen har vært etter pandemien. 

En økt andel unge i Ringsaker oppgir å være plaget med psykiske symptomer, og det er økt pågang på kommunale psykiske helsetjenester. Helsestasjonsenheten rapporterer om en betydelig økt andel barn og unge som ønsker psykiske helsetjenester fra helsesykepleier i både barne-, ungdoms- og videregående skole. Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk har også hatt en betydelig pågang i perioden 2021- 2022 sammenlignet med 2018-2019. Ungdomsrådet beskriver samme situasjonsbilde. 

Digitalt utenforskap kan ramme flere aldersgrupper og samfunnslag, men utfordringen beskrives oftest blant eldre. På landsbasis viser tall fra Kompetanse Norge at 600 000 personer er digitalt svake og utenfor. Det finnes ikke lokal statistikk på dette, men kommunens eldreråd beskriver det som en stor utfordring blant eldre også i Ringsaker. 

Fysisk inaktivitet er en nasjonal folkehelseutfordring, og befolkningen i Ringsaker er mindre aktive enn landet ellers. Daglig fysisk aktivitet blir utfordret av trender som digitalisering, skjermbruk og passiv transport. Samfunnet er på mange måter innrettet slik at man selv må velge å være fysisk aktiv for å oppfylle myndighetens anbefalinger. Inaktivitet er en risikofaktor for lettere psykiske lidelser og en rekke livsstilsrelaterte tilstander, blant annet muskel- og skjelettsykdom, diabetes type 2, ulike krefttilstander og demens. 

Tall fra Ungdata 2021 viste at til tross for at 78 % av elever på ungdomsskolene i Ringsaker trener ukentlig, oppfyller kun 22 % av guttene og 15 % av jentene anbefalingene fra nasjonale helsemyndigheter om minst 60 minutter daglig fysisk aktivitet for barn og unge. Andelen 17-åringer som oppgir at de trener sjeldnere enn en gang i uka er også høyere i Ringsaker enn i landet som helhet, vurdert etter resultater fra nettbasert sesjon 1 for gutter og jenter (2021-2022). Videre viser tall fra folkehelseundersøkelsen i Innlandet 2023 at 30 % av Ringsakers befolkning over 18 år mosjonerer eller trener en gang i uka eller sjeldnere.  

Antall unge personer (15-24 år) i Ringsaker som oppsøkte lege grunnet muskel- og skjelettplager lå ifølge tall fra Innlandsstatistikk på 302 pr. 1000 hvert år i perioden 2018-2020, noe som er høyere enn landsgjennomsnittet på 236 pr. 1000. Denne trenden har vært stigende de siste årene, og stadig yngre oppgir plager som begrenser livsutfoldelse og deltakelse.

Andelen med overvekt og fedme i befolkningen har økt de siste 50-60 årene. For å måle overvekt og fedme benyttes målenheten Body Mass Index, BMI. Det er viktig å være klar over at BMI ikke tar hensyn til muskulatur, beinmasse og fettmasse. BMI kan derfor brukes som en indikator og et verktøy, men bør tolkes med forsiktighet på individnivå. Likevel utgjør overvekt og fedme økt risiko for en rekke livsstilsrelaterte lidelser og tidlig død og er derfor viktig å forebygge. Andel med overvekt blant 17-åringer i Ringsaker, vurdert etter selvrapportert vekt på nettbasert sesjon, lå i perioden 2020-2023 på 27 %, noe som er fem prosentpoeng over landsgjennomsnittet. Forekomsten av overvekt blant gravide ved første svangerskapskontroll var 51 % i samme periode, tolv prosentpoeng over landsgjennomsnittet. Ringsaker har også en større andel innbyggere som behandles for type 2-diabetes enn landet ellers. 

Det er godt dokumentert at regelmessig fysisk aktivitet har positiv påvirkning på livskvalitet, fysisk og psykisk helse, søvn, stress, læring og konsentrasjon. Kognitiv aktivitet, som å løse kryssord, lese bøker, spille spill og andre aktiviteter påvirker også positivt. Fravær av aktivitet er uheldig. Nasjonale faglige råd for fysisk aktivitet setter søkelys på passiv skjermtid på fritiden og anbefaler at dette begrenses. Tall fra Ungdata 2021 viste at 77 % av ungdomsskoleelevene i Ringsaker oppga at de brukte tre timer eller mer hver dag, utenom skolen, foran en skjerm. Andelen som brukte seks timer eller mer foran skjerm var 23 % i samme undersøkelse. Det er store kjønnsforskjeller på hvordan tid foran skjerm brukes, og det finnes ikke data som viser omfang av passiv skjermtid. Generelt sett bruker gutter mer tid på spill og jenter mer tid på sosiale medier. Sosiale medier kan være en fin sosial arena, men er også en kilde til passiv skjermbruk. 

Nasjonale data viser tydelig sammenheng mellom utdanningsnivå, inntektsnivå og omfang av fysisk aktivitet. Helsedirektoratet understreker at barnehager og skoler er viktige lokale arenaer for å fremme barns helse generelt og fysisk aktivitet spesielt. Innsatsen her er avgjørende for barn og unges utvikling og for å utjevne sosiale forskjeller i helse. Det er viktig å understreke at selv en liten økning i fysisk aktivitet har stor helsegevinst for den enkelte. 

Helsekompetanse handler om å forstå, vurdere og anvende helseinformasjon for å kunne ta gode valg for egen helse. Det er et nasjonalt mål å øke helsekompetansen i befolkningen. En undersøkelse publisert i 2021 beskriver at ca. en tredjedel av befolkningen i Norge har til dels lav generell helsekompetanse. Helsekompetanse påvirkes av faktorer utenfor individet selv, som hvordan folkehelsearbeidet og helsetjenesten organiseres, og tilgjengelige retningslinjer og hjelpemidler. 

I dagens samfunn utsettes vi stadig for informasjon om helse, inkludert ulike råd om kosthold, livsstil og seksualitet. Informasjonen formidles gjennom ulike kanaler, som helsepersonell, media, reklame, nettsider og sosiale medier. Det kan være utfordrende å vite hvilke råd som er kunnskapsbaserte, og hvilke råd det er viktigst å følge. Mye av informasjonen formidles slik at hovedbudskapet blir utydelig. Det meste av informasjonen er digital. Mye tyder på at flere unge bruker sosiale medier og andre lite kvalitetssikrede kilder som eneste kunnskapskilde. Informasjon om helsefremmende tiltak, som lokale fritidstilbud og helsetjenester, er lite tilgjengelig på lokale nettsider. 

Helsekompetanse styrker evnen til å mestre ulike situasjoner gjennom hele livet. Økt fokus på helsekompetanse kan ifølge Helsedirektoratet blant annet bidra til å bedre den enkeltes evne til å ta gode helsefremmende og sykdomsforebyggende valg, sikre rett bruk av helsetjenesten, gi raskere tilfriskning og forebygge tilbakefall etter sykdom. 

Helsekompetanse kan ha betydning for en rekke ulike livsstilsvaner, og det legges her frem noen eksempler på områder som kan påvirkes av dette. 

Et sunt og variert kosthold med daglig inntak av frukt og grønnsaker kan gi bedre helse og flere gode leveår. Et kosthold i henhold til Helsedirektoratets anbefalinger reduserer risikoen for en rekke sykdommer, og påvirker også psykisk helse og livskvalitet. De siste årene har det blitt økende fokus på måltidets viktige sosiale funksjon. Folkehelseundersøkelsen 2023 viste at kun 24 % av de under 30 år, som svarte i Ringsaker, spiser grønnsaker (ikke medregnet poteter) daglig. Innbyggerne over 60 år spiser mest grønnsaker. Undersøkelsen viser også at den eldre delen av befolkningen oftere spiser fisk. Årsakene til at mange ikke følger kostholdsrådene kan ha sammenheng med kunnskap, men påvirkes også av samfunnsmessige forhold som økonomi og tilgjengelighet på sunne varer. Ungdomsrådet i Ringsaker mener den mindre sunne maten er god, billig og lett tilgjengelig og at det er noe av årsaken til at unge velger seg det.  

Sosial kontakt og støtte er grunnleggende viktig for helsen vår. Det har også stor betydning for å utvikle gode sosiale ferdigheter i oppveksten og robusthet til å håndtere hverdagen som voksen. Foreldrenes tilstedeværelse i sosialt samspill i tidlig leveår er svært viktig. Barnehage, skole og fritidsarenaene er viktige arenaer for inkludering og sosialt fellesskap hvor vi utvikler oss og lærer sosiale ferdigheter. Sosial kontakt i det fysiske rom gir mulighet for å avstemme reaksjoner, øve på å regulere følelser, håndtere avvisning og reparere relasjoner, som er viktig for å forholde seg til andre og verden. 

Det digitale rommet er en annen viktig sosial arena som bidrar til å opprettholde kontakt med andre og ivareta interesser. I gode og trygge relasjoner, kan denne sosiale arenaen være et fint supplement. Kommunikasjon i det digitale rom begrenser imidlertid mulighet til å bruke kroppsspråk som en markør på hvordan den andre opplever budskapet og medfører en økt risiko for grenseoverskridende atferd. Det er behov for mer forskning på sammenhengene mellom bruk av sosiale medier, hvilke positive og negative følger det kan ha for psykisk helse og tiltak for å motvirke negative følger. 

Som foreldre kan det oppleves krevende å sette tydelige grenser. Helsestasjonsenheten rapporterer om høyt konfliktnivå i familier på grunn av uklare grenser rundt regulering av skjermvaner. Foreldre er viktige rollemodeller for barna sine også knyttet til skjermbruk. Det innebærer at de selv må innta en aktiv og bevisst holdning til egen skjermbruk, i tillegg til å være aktive i barnas sosiale hverdag på den digitale arenaen. 

Vår evne til å holde på oppmerksomhet, konsentrasjon og fokus over tid utfordres raskt i takt med nye digitale medier, ytre distraksjoner og algoritmer. Dette utfordrer både individ, grupper, arbeidsliv og felleskapet i samfunnet på nye måter enn tidligere. 

Søvn og hvile er viktig for god helse, evnen til læring og for restitusjon. For lite søvn over tid kan i seg selv gi psykisk uhelse. Flere studier fra vestlige land viser at barn og unge sover mindre nå enn for noen tiår siden. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at ungdom sover i gjennomsnitt litt under 6,5 timer på hverdager, ca. to timer mindre enn anbefalt. Skjermbruk oppgis blant ungdom i Ringsaker som en av hovedgrunnene til redusert søvn. Folkehelseundersøkelsen i Innlandet 2023 viser at flere voksne i Ringsaker også får for lite søvn. Av de under 30 år oppgir 25 % at de har problemer med å sovne på kvelden minst tre ganger pr. uke. Nyere forskning viser sammenheng mellom bruk av skjerm og redusert søvn og at søvnvansker øker i hele befolkningen. Ringsaker ungdomsråd bekrefter denne sammenhengen. 

Bruk av reseptfrie smertestillende medisiner har økt betydelig de siste ti årene, også blant barn og unge. Det er mer utbredt blant jenter enn gutter. I Ungdata 2021 oppgir 25 % av jentene på ungdomsskoletrinnet i Ringsaker bruk av paracetamol minst ukentlig.  Funn fra forskning viser at noen unge bruker smertestillende midler uhensiktsmessig som for eksempel for å stresse ned og håndtere krevende situasjoner. Forskning viser videre at foreldrenes holdninger til smerte og bruk av smertestillende medisiner preger barnas bruk. Overforbruk av smertestillende kan i tillegg til bivirkninger som blant annet leverskader. Manglende kunnskap om konsekvenser av feil bruk og overforbruk kan være noe av årsaken til økningen i forbruket. 

Ungdoms holdning til rusmidler er i endring. Tall fra Ungdata 2021 viser at få ungdommer oppgir å ha forsøkt ulovlige rusmidler. Imidlertid tilsier kunnskap fra politiet og SLT-arbeidet i kommunen at flere har testet ulovlige rusmidler som cannabis og kokain, og at enda flere kjenner noen som har testet eller bruker disse.

Det jobbes målrettet og strukturert med helsefremmende og forebyggende tiltak for hele befolkningen. Betydningen av arenaer som barnehage, skole, jobb, fritidsarenaer og sosiale møteplasser er stor. Det er de senere årene tatt grep for å styrke arbeidet gjennom et enda mer samordnet og helhetlig tjenestetilbud, der tidlig innsats er vektlagt. Det tverrfaglige folkehelsearbeidet er ett eksempel, og SLT-arbeidet et annet. En videreutvikling av det tverrfaglige samarbeidet er prioritert i kommuneplanens samfunnsdel.  

Gjennom et systematisk og tverrfaglig arbeid vil en både kunne utvikle bedre helsefremmende tilbud og tidlig avdekke utfordringer som gjør at en kan forebygge en negativ utvikling. 

Styrking av den sosiale bærekraften i Ringsakersamfunnet bidrar til å fremme folkehelsen. Dette skjer blant annet gjennom å gi befolkningen mulighet til å delta og å bidra i utvikling av lokalsamfunnet.  De siste årene er det jobbet med å utvikle innbyggermedvirkning som metode som en del av kommunens utvikling. Arbeidet har rettet seg spesielt mot ungdom og frivillig sektor. Det er et potensiale i å videreutvikle denne måten å jobbe på framover.

I Ringsaker gjør frivillige organisasjoner og enkeltfrivillige en uvurderlig innsats i lokalsamfunnet. De bidrar til et mangfold av tilbud innen kultur og idrett, har viktige bidrag for samfunnssikkerhet og beredskap og innenfor omsorg og sosialt arbeid. Det jobbes systematisk med å styrke samarbeidet mellom kommunen og de frivillige organisasjonene. Fremover vil nye samarbeid på tvers av offentlig, privat og frivillig sektor for å løse folkehelseutfordringene, være viktig. 

Frivillig sektor er en viktig bidragsyter for å skape trygghet, mestring og tilhørighet i lokalsamfunnet. Å delta i frivillig arbeid kan i seg selv være en viktig helsefremmende faktor. Frivillig sektors egenart er unik og en betydelig ressurs i folkehelsearbeidet. Deltakelse fra flere eldre i frivillig aktivitet vil være en viktig ressurs for å møte utfordringer i samfunnet framover. 

Kommunen har et særlig ansvar for å legge til rette for at den frivillige aktiviteten og engasjementet får gode forutsetninger. Samtidig er det foreningene selv som bidrar til tilhørigheten og stoltheten i sin forening og også aktiviteten og engasjementet lokalt. 

Ringsaker kommune har en tydelig satsing på attraktivitet for å sikre en bærekraftig utvikling med kvaliteter både for innbyggere, bedrifter og besøkende. Ved å legge til rette for et variert boligtilbud, utvikling av gode nærmiljøer, byutvikling, styrking av næringslivet og satsing på reiseliv, skapes det muligheter for nye innbyggere, nye bedrifter og flere tilreisende. Samtidig øker stolthet og tilhørighet for eksisterende innbyggere og næringsliv. Økonomisk vekst gir muligheter for investeringer og videreutvikling av gode lokalmiljø. Dette har stor betydning for innbyggernes livskvalitet og helse.

Arbeid er en sentral faktor i folkehelsearbeidet, og det er viktig for Ringsaker kommune å legge til rette for næringsutvikling og å være en attraktiv kommune for næringsetableringer. De siste ti årene har arbeidsplassveksten i Ringsaker vært bedre enn landssnittet, og i 2022 var den svært høy, og Ringsaker var dette året blant de 30 kommunene i landet med høyest arbeidsplassvekst. Veksten fortsatte i 2023.

Gode boliger og gode boområder er en annen viktig faktor. Kommunen jobber for å være aktiv i boligutviklingen og sikre et attraktivt og mangfoldig botilbud. Det jobbes også målrettet med boligsosialt arbeid, med et særlig fokus på å legge til rette for gode boforhold for eldre og utsatte grupper. Behovet er pr. i dag større enn det kommunen klarer å dekke, men det er iverksatt tiltak for å styrke dette arbeidet.

Gode møteplasser har stor betydning for å skape gode oppvekstmiljøer. I areal- og samfunnsplanleggingen prioriterer kommunen utvikling av parkområder og nærmiljøanlegg. Utviklingen av Mjøsparken har vært et svært viktig folkehelsetiltak i Ringsaker, med et klart mål om at det skal være et tilgjengelig og godt tilbud for mange ulike brukergrupper. 

Det har over år vært en tydelig satsing på oppvekstområdet. Bygging av barnehager og skoler har hatt høy prioritet. Det har vært en omfattende og systematisk satsing på økt læringsutbytte. Det er utviklet arenaer for aktivitetstilbud og kulturtilbud rettet mot ulike aldersgrupper. Det er eksempelvis bygget både nye svømmebasseng og idrettshaller, og det er skapt aktivitetstilbud i parker og nærmiljøanlegg. For å gjøre det enklere for alle innbyggere å få tilgang til sport- og fritidsutstyr er det etablert BUA i Brumunddal og Moelv-. BUA er en utlånssentral hvor du gratis kan låne aktivitets og fritidsutstyr.

De helsemessige effektene av nærhet til natur, naturopplevelser og fysisk aktivitet i naturen er tydelige. Aktivitet i naturen bidrar til å styrke mental og fysisk helse og virker stressregulerende og blodtrykksdempende. I tillegg har det sosiale effekter, læringseffekter og fysiologiske effekter, som styrket muskulatur, bedre kondisjon og styrket immunforsvar. Menneskenes forhold til natur er tett knyttet til identitet og mening i tilværelsen. Dette er grunnleggende elementer for god helse. Å legge til rette for nærhet til natur, naturopplevelser og friluftsliv er en viktig del av folkehelsearbeidet. 

Ringsaker har flere helsefremmende naturgitte ressurser som Mjøsas lange strandlinje, mye skog og store fjellområder. Her er det gode muligheter for et aktivt og mangfoldig friluftsliv. Naturen trekker også en stor gruppe turister og ferierende til kommunen. I folkehelseundersøkelsen 2018 oppga 65 % av innbyggerne i Ringsaker at nærhet til natur og friluftsområder var det viktigste forholdet for trivsel i nærmiljøet. I folkehelseundersøkelsen Innlandet 2023 oppga 96 % av Ringsakers befolkning over 18 år at de opplever tilgjengeligheten til natur og friluftsområder som god eller svært god. 

Det er viktig å sikre tilgjengelighet til natur og tilrettelagte friluftsområder slik at alle har muligheter til å ta i bruk disse ressursene. Bevaring og bærekraftig forvalting av Ringsakers naturressurser og klimatilpasningstiltak vil være viktig i folkehelsearbeidet framover. Sikring av tilstrekkelig grøntstruktur i bebygde områder kan bidra til økt bruk av nærområder og gi tilgang til andre friluftsområder. Gode løsninger for håndtering av overvann i tettbygde områder kan hindre uønskede skader og i stedet bidra til estetisk opprusting av et område til glede for de som bor og oppholder seg i området.

Ringsaker er en av landets største jordbrukskommuner. Dette gir grunnlag for mange arbeidsplasser innen matproduksjon og foredling av landbruksprodukter. Kortreist mat er en viktig naturgitt ressurs, som har betydning for folkehelsa i kommunen. 

Ved å tilrettelegge for at flere kan sykle, gå og bruke kollektivtransport, vil en bidra til kutt i utslipp av klimagasser. Både fysisk aktivitet og bedre luftkvalitet vil være positivt for folkehelsen. 

Bakgrunnsdokument oversikt over befolkningens helsetilstand og påvirkningsfaktorer 2024

Hoveddokument – Oversikt over befolkningens helsetilstand og påvirkningsfaktorer 2024