Folkehelseoversikt Ringsaker 2019

Mange har det godt i Ringsaker. Det er gode oppvekstmiljøer, rikt kulturliv og muligheter for å leve et aktivt og deltakende liv. Det er befolkningsvekst og vekst i næringsliv og arbeidsplasser. Mange er stolte av å bo i kommunen og er tilfreds med livene de lever.

Samtidig er det helseutfordringer knyttet til befolkningen generelt, og til ulike grupper spesielt. Demografiske endringer, med en økende andel eldre, og sårbare grupper som faller utenfor fellesskapet er eksempler på utfordringer det må rettes ekstra oppmerksomhet mot. Klimaendringer vil også kunne påvirke helsetilstanden i befolkningen framover.

Et nasjonalt mål for folkehelsearbeidet i kommunene er utjevning av sosiale forskjeller. Sosial ulikhet i helse har i stor grad sammenheng med ulik tilgang til materielle og psykososiale ressurser. Til tross for en jevn velstandsøkning og mange medisinske og sosiale framskritt, øker de sosiale ulikhetene, i Ringsaker og nasjonalt. 

Årsakssammenhengene i folkehelsearbeidet er komplekse og krevende å beskrive. En kunnskapsoppsummering fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA (2018) viser at det på befolkningsnivå er fire områder som er spesielt viktige for å utjevne sosiale forskjeller i helse: relasjoner, utvikling, helse og helserelatert adferd, nærmiljø og lokalsamfunn.

Relasjonelle ferdigheter etableres hovedsakelig i livets tolv første leveår. Viktige endringer skjer også i puberteten. Trygge, stabile oppvekstforhold og gode rollemodeller er viktig for kognitiv og sosioemosjonell utvikling. De levevanene vi tar med oss inn i voksenlivet har en tendens til å bestå. Relasjonelle ferdigheter, kunnskap, levevaner, nærmiljø og lokalsamfunn er viktige faktorer i arbeidet med å redusere sosiale ulikheter. Viktige elementer er blant annet en stabil bosituasjon, et trygt nærmiljø og tilgang til helsefremmende arenaer og aktiviteter.

For at folkehelsearbeidet skal ha størst mulig effekt er det viktig at det jobbes kunnskapsbasert, langsiktig og koordinert på tvers av de ulike sektorene. Et hovedmål med å etablere oversikt over folkehelsen i kommunen er å gi politisk og administrativ ledelse et godt beslutningsgrunnlag. Folkehelseutfordringene som fremkommer i oversiktsdokumentet skal være et viktig grunnlag i det videre i arbeidet med planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel.

 

person-409127_1920.jpgHovedutfordringer i Ringsaker

1. Ulikheten i tilgang til helsefremmende arenaer øker

Deltakelse på helsefremmende arenaer er av stor betydning for den generelle folkehelsen. Barnehage, skole, jobb, frivillig arbeid og fritidsaktiviteter er eksempler på slike arenaer. I Ringsaker, som i landet for øvrig, ser man at tilgangen til disse i noen grad påvirkes av sosioøkonomisk status. Forskjellen mellom de som deltar på helsefremmende arenaer og de som ikke gjør det er sterkt økende.

Forskning viser en sammenheng mellom å vokse opp i en familie med vedvarende lavinntekt og manglende muligheter til livsutfoldelse. Lav inntekt kan føre til at barn ekskluderes fra arenaer som er gunstige for deres utvikling og trivsel.

Det har de siste 15 årene vært en markant økning i andel barn som vokser opp i husholdninger med vedvarende svak økonomi, målt etter medianinntekt. Tall fra 2017 viser at 10,5 % av barna i Ringsaker kommune vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt. Dette tilsvarer 820 av kommunens 7809 barn. Landsgjennomsnittet var på samme tidspunkt 10,7 %. 

Skole og utdanning er en viktig helsefremmende arena, og gjennomført utdanning er en sentral faktor for å komme i jobb. Over år har det vært en systematisk satsing i Ringsaker for å få flere til å fullføre videregående opplæring og kommunen ligger nå over landsgjennomsnittet på andelen elever som gjennomfører. 

Jobb er en viktig kilde til økonomisk trygghet, opplevelse av tilhørighet og deltakelse på andre helsefremmende arenaer. Kommunen har en sysselsettingsgrad på 67 %. Andelen personer under 30 år som mottar uføretrygd har økt jevnt i løpet av de siste årene og har mer enn doblet seg siden 2009. Dette er en liten, men viktig gruppe. Tall fra NAV viser at den vanligste årsaken til innvilget uføretrygd i ung alder er psykiske lidelser.

 

2. Belastninger i tidlige leveår

Trygg tilknytning til omsorgspersoner i barndommen har betydning for god helse i voksenlivet. Det er derfor bekymringsfullt at helsestasjon, skolehelsetjeneste og barnevern rapporterer at det er en stor andel familier med høyt konfliktnivå, både mellom foreldrene og mellom foreldre og barn. Uklare grenser og manglende oppfølging fra foreldre kan være konfliktskapende. Et økende antall foreldre trenger veiledning i foreldrerollen, ifølge erfaringer fra helsestasjonsenheten.

Antall bekymringsmeldinger til barnevernet øker og økningen følger en nasjonal trend.  Ringsaker ligger over landsgjennomsnittet for slike meldinger. Bekymringsmeldingene omhandler i hovedsak yngre barn, men i første halvår 2019 var det også en sterk økning av meldinger som omhandlet ungdommer, særling ungdom med rus- og skolefraværsproblematikk. Når det gjelder de yngste barna beskriver barnevernet at det i stor grad gjelder sammensatte problemer, familievold og vold mot barn.

Ungdomskontakten gir tilbud til et økende antall ungdommer mellom 13- 23 år og stadig flere får individuell oppfølging derfra. Økningen er innenfor Tidlig intervensjon unge og rus (TIUR). I 2015 ble 54 ungdom fulgt opp i TIUR mot 79 innen 2. tertial i 2019.

I følge tall fra Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) Hamar mottok ca. 5,4 % av barnebefolkningen i Ringsaker oppfølging fra BUP i 2018-2019. Antall barn som får innvilget behandling i spesialisthelsetjenesten er synkende. 77 barn i alderen 0-18 år fikk avslag på henvisning til BUP bare i løpet av 2018, og kravet til godt koordinerte og helhetlige tjenester i kommunen vil derfor bli viktige.

Å vokse opp med fattigdomsproblemer er spesielt belastende for barn. Barn i fattige familier er statistisk mer utsatt for mobbing, har dårligere fysisk og psykisk helse og dobbelt så mye skolefravær som andre barn. Denne risikofaktoren disponerer også for usunn livsstil og lavere deltakelse på fritidsaktiviteter. Bomiljøet er ofte ustabilt og bokvaliteten lavere.

Årsakene til psykisk lidelser er mange og sammensatte og springer ut av et komplekst samspill mellom genetiske faktorer og miljømessige forhold. Trygg tilknytning til nære omsorgspersoner i barndommen er en sterk beskyttelsesfaktor mot senere psykiske lidelser.  Andre trygge voksenrelasjoner kan også virke beskyttende, som til en nabo, trener eller en lærer. Videre synes sosial isolasjon og ensomhet å gi økt risiko for psykisk uhelse, mens sosial støtte og nærhet til andre mennesker beskytter. Potensielle traumatiserende hendelser også øker risikoen for psykiske lidelser. God selvfølelse, selvregulering, tanke- og følelsesbevissthet, mestringstro og gode problemløsningsferdigheter er kjente faktorer for god psykisk helse.

 

3. Utenforskap er en utfordring for deler av befolkningen

Utenforskap kommer i mange varianter og er en kjent risikofaktor for utvikling av blant annet psykiske plager, rus og kriminell atferd. Opplevelse av tilhørighet, mestring, en meningsfull hverdag og stabile sosiale bånd er grunnleggende elementer for god psykisk helse.

For mange unge i kommunen opplever å være ensomme. 19 % av ungdomsskoleelevene og 23 % av elever på videregående oppgir å være plaget med ensomhet. Én av ti oppgir at de ikke har noen å snakke med om sine problemer. Tall fra nasjonale levekårsundersøkelser viser at ensomhet er vanligere blant uføre, arbeidsledige, pensjonister og studenter enn blant yrkesaktive. Ensomhet er høyest blant de 25 % med lavest inntekt. Eldrerådet og Voksenpedagogisk senter erfarer at flere eldre og flyktninger er ensomme og føler seg utenfor fellesskapet. Ungdomsrådet trekker frem varierende grad av internettdekning som én av årsakene til ensomhet. Det kan tyde på at ungdom i dag ser på ulike internettplattformer som viktige sosiale arenaer. Utviklingen med digitalisering gjør at flere eldre ikke får personlig kontakt fra ulike tjenester som før, noe som kan bidra til økt frustrasjon, ensomhet og økte utgifter til en ellers sårbar gruppe.

Både i organisert og uorganisert aktivitet er utviklingen at det blir mer kostbart å delta. At det er dyrt å delta på aktiviteter, kan bidra til at flere faller utenfor. Til tross for flere klubber, frivillige og andre gjør en viktig innsats, er det er vanskelig å fange opp disse, som igjen kan være en utfordring for inkluderingsarbeid i klubbene. 

 

4. Uheldige levevaner gir risiko for sykdom og plager

Regelmessig fysisk aktivitet har en lang rekke helsefremmende effekter. Det bedrer humøret, reduserer opplevelsen av stress og har forebyggende effekt på en rekke sykdommer og plager, herunder angst og depresjon, diabetes, hjerte- og karsykdommer og muskel- og skjelettplager. Det er svært godt dokumentert at fysisk aktivitet er viktig for mestring og livskvalitet ved etablert sykdom. Regelmessig fysisk aktivitet er også viktig for god regulering av basale behov som sult/metthet, energiomsetning og søvn og har dessuten positiv innvirkning på kognitiv utvikling, demens og ulike minnefunksjoner.

Sju av ti voksne i Norge er ikke tilstrekkelig fysisk aktive. Det er en trend at en stadig yngre andel av befolkningen er inaktive. 20 % av ungdomsskoleelevene og 28 % av elevene i videregående skole i Ringsaker oppgir, ifølge Ungdata 2017, at de er svette eller andpustne sjeldnere enn en gang per uke. Det er ikke grunn til å tro at aktivitetsnivået blant voksne i Ringsaker kommune er høyere enn landsgjennomsnittet.

Økt tilgang til skjerm kan være en av årsakene til at yngre er mindre fysisk aktive. Ungdata 2017 viser at 61 % av ungdomsskoleelevene i Ringsaker i snitt bruker mer enn tre timer hver dag utenom skoletid foran skjerm. Landsgjennomsnittet er 49 %. Vi har ikke data for de yngre barna. Mye tid foran skjerm og annen inaktivitet kan gå på bekostning av andre erfaringer som er viktige for barn og unges utvikling. Eksempler på dette er fysisk aktivitet og læring av følelsesregulering gjennom sosial omgang. Balansen mot søvn, hvile og kosthold kan bli utfordret. Konsekvensene av en inaktiv oppvekst kan være at barn og unge senere i livet ikke klarer å forholde seg til voksenlivets krav.

Det finnes ikke data som sier noe direkte om sammensetning av kostholdet for befolkningen i Ringsaker. Imidlertid er det i sammenheng med ernæring også relevant å se på utviklingen av overvekt. De siste tiårene har det vært en betydelig økning i overvekt og fedme i befolkningen i Norge generelt. På befolkningsnivå er det trolig en kombinasjon av fysisk inaktivitet og for høyt energiinntak som kan forklare denne økningen. Fedme gir over tid økt risiko for utvikling av en rekke sykdommer, inkludert diabetes type 2, hjerte- og karsykdom, kreft, slitasjegikt og psykiske plager. Tall for overvekt blant 17-åringer (vurdert etter resultater fra nettbasert sesjon 1 for gutter og jenter) og første svangerskapskontroll av gravide gir indikasjon på at befolkningen i Ringsaker ligger dårligere an enn landsgjennomsnittet for overvekt.

Hvile og søvn er svært viktig for god helse. Helsestasjonsenheten veileder foreldre om søvn og ser at det trengs større fokus på kompetanse og veiledning av familier. Hos barn henger kort søvnlengde og nattlig oppvåkning blant annet sammen med høyere nivå av emosjonelle vansker og atferdsmessige problemer. Det er vist at barn som sover dårlig har høyere risiko for å utvikle psykiske problemer sammenlignet med barn som sover godt. Nasjonale kartlegginger tyder på at mange ungdommer sover mindre enn anbefalt og at ca. 15 % av den voksne befolkningen sliter med søvnvansker. Trenden er økende.

 

Ringsaker har mange helsefremmende ressurser

626A8684-8070140- Foto_Ringsaker_kommune_500.jpg1. Mange sektorer jobber strukturert med tiltak som kan styrke folkehelsen

Årsakssammenhenger innen folkehelse er komplekse. Det er en forutsetning for godt folkehelsearbeid at kommunens ulike enheter og lokalsamfunnet drar i samme retning.

I Ringsaker kommune jobbes det målrettet og strukturert med helsefremmende og forebyggende tiltak for hele befolkningen. Helt fra barnehagenivå legges det til rette for trivsel og godt læringsmiljø i skolen. Det er en systematisk satsing på økt læringsutbytte og gjennomføring av videregående opplæring. Det jobbes også forebyggende med psykisk helse gjennom tiltak som «Grønne tanker – glade barn» og «Psykologisk førstehjelp» i barnehage og skole. Samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT), Familiens hus og NAV Arbeidssentralen er gode eksempler på forebyggende tiltak.

Helsetjenesten generelt og helsestasjonsenheten spesielt har en sentral rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet i kommunen.  PP-tjenesten bidrar gjennom å gi faglig støtte til barnehager og skoler i det forebyggende arbeidet. Frisklivssentralen er en viktig aktør i det forebyggende og helsefremmende arbeidet for den voksne befolkningen mellom 18 og 70 år. De samarbeider med helsestasjonen, fastleger og andre innad i kommunen.  Næringsrik og smakfull mat er et viktig helsefremmende tiltak for den eldre befolkningen. I Ringsaker jobbes det strukturert for at eldre på institusjon og de som bor hjemme får mat av god kvalitet.

Samtidig viser erfaring at kommunen kan bli enda bedre på å jobbe tverrsektorielt med folkehelseperspektivet. Framover vil det komme nye utfordringer å håndtere. Klimaendringer kan potensielt føre til store konsekvenser for folkehelsen og er ett eksempel på utfordringer som krever en koordinert tilnærming. Det kan bli behov for nye former for samarbeid mellom kommunens enheter, næringsliv, frivillige og andre i lokalsamfunnet.

 

2. Frivillig sektor er en betydelig bidragsyter i folkehelsearbeidet

Frivillig sektor er en viktig bidragsyter til fellesskapsarenaer og arenaer som skaper trygghet, mestring og tilhørighet. Å delta i frivillig arbeid kan i seg selv være en viktig helsefremmende faktor.  

I Ringsaker er det mer enn 300 lag og foreninger innen frivilligheten. Mange hundre årsverk benyttes til tiltak og aktiviteter innen et stort spekter, alt fra husflid og idrett til besøkstjenester for eldre og ensomme. Felles for mange av aktivitetene er at de er lavterskeltilbud.

Gjennom sine aktiviteter bidrar frivillige organisasjoner til en direkte styrking av folkehelsen i kommunen og har stor betydning i arbeidet med de store folkehelseutfordringer som utenforskap og inaktivitet. Kommunen har en viktig rolle for å legge til rette for gode rammer for frivillig arbeid, og å styrke og utvide dette samarbeidet blir sentralt.

 

3. Det jobbes godt med å utvikle gode lokalsamfunn

Trygghet, lokal tilhørighet og tiltak som senker terskel for deltakelse i det sosiale liv, kan bidra til å forebygge mange av folkehelseutfordringene i kommunen.

I Ringsaker jobbes det godt med boligutvikling og boligsosialt arbeid. Kommunen har særlig fokus på å legge til rette for gode boforhold for eldre og utsatte grupper. I areal- og samfunnsplanleggingen prioriterer kommunen utvikling av parkområder og nærmiljøanlegg. Uteområder på skolene, støtte til etablering av turstier og den nye Mjøsparken er eksempler på dette. Utbygging og opparbeiding av gang og sykkelveier, turveier og snarveier tilrettelegger for at flere kan gå og sykle til skole, arbeid, sosiale møteplasser og fritidsarenaer. Dette er viktige tiltak for å nå målet om økt fysisk aktivitet i befolkningen og å redusere unødvendig bilbruk.

Kommunen har et stort tilbud av gratis kulturarrangement. Eksempler er torgarrangement hver lørdag fra mai til september, andre gratisarrangement og bibliotekene som møteplass. BUA er et tilbud om gratis utlån av utstyr til idrett og aktivitet med mål om å gi alle mulighet til å delta uavhengig av økonomiske forutsetninger. Samtidig er det mangel på øvingslokaler for blant annet korps.  

Teksten over er en oppsummering av dokumentet «Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer 2019» som ble vedtatt i kommunestyret 22. april 2020.
Hele dokumentet kan leses
her
Printversjon av oppsummeringen finner du
her
En oversikt over trafikksikkerheten ved kommunens skoler kan lastes ned
her.

 

Kommunens roller og oppgaver

Lokaldemokratiet har stor innflytelse på rammevilkårene for en god og tydelig folkehelsepolitikk. Viktige deler av folkehelsearbeidet handler om å mobilisere innbyggere og nærmiljøer til å ta ansvar for egne liv og handlinger. 

Kommunen er både en tjenesteyter og en viktig samfunnsutviklingsaktør. Kommunens virksomhet gir et naturlig utgangspunkt for å være pådriver og mobilisere til nye partnerskap/forpliktende samarbeid på tvers av både offentlige tjenester, frivillig sektor og lokalt næringsliv. I samarbeid på tvers skapes nye handlingsrom og muligheter for å løse folkehelseutfordringer. 

Kommunen kan i stor grad påvirke hvordan lokalmiljøene utformes. Lokal arealplanlegging, by- og tettstedsutvikling, trafikksikkerhetsarbeid, universell utforming og gode møteplasser er stikkord for kommunens fysiske og miljørettede folkehelsearbeid. 

Kommunen skal fremme folkehelse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold.