Barnehagens arbeidsmåter og pedagogiske praksis

Trygghet er viktig for at utvikling skal skje. Vi bruker trygghetssirkelen som veileder i arbeidet med trygg tilknytning og for å forstå det enkelte barns behov. Alle barn har to grunnleggende behov; behovet for trygghet og omsorg og behovet for å undersøke og mestre verden. Begge er grunnleggende for trygghet og livsglede.

Tilknytning er mer enn trygghet og gode følelser. Vi voksne skal hjelpe barna med vanskelige følelser og støtte dem i utforsking og lek. Trygghetssirkelen viser hvordan de grunnleggende behovene henger sammen. Barna beveger seg gjennom sirkelen og veksler mellom den voksnes trygge havn, utforsking og utvikling av selvstendighet. Vi må ta i mot barna når de søker oss. De trenger at vi voksne beskytter, trøster, viser godhet for og organiserer følelsene deres. Når de utforsker omgivelsene trenger de at vi støtter utforskingen, at vi passer på, fryder oss over, hjelper når det trengs og har det gøy sammen med dem.

Barn trenger sensitive og varme voksne rundt seg som gir omsorg. Vi voksne skal hele tiden jobbe for å ha gode relasjoner til alle barn i vår barnehage. Ved at vi voksne fokuserer på god tilknytning og relasjon til barn, får vi økt forståelse for hvert enkelt barns behov. Foreldre/foresatte er våre viktigste samarbeidspartnere. Sammen skal vi gjøre barnas oppvekst så god som mulig.

"Det du legger inn av omsorg, trøst, ømhet, glede og latter kommer ut igjen som psykisk helse og mestring hos barna." Ida Brandtzæg, psykospesialist på trygghetssirkelen.

Dette handler om å kunne samhandle positivt med andre mennesker i ulike situasjoner. Det innebærer bla. å ta hensyn, vise omsorg, løse konflikter, sette grenser for seg selv, samarbeide og leve seg inn i andres situasjon. De ansatte er viktige rollemodeller for barna.

I barnehagen legger vi vekt på det å ta hensyn til og respektere hverandre uansett bakgrunn og livssituasjon. Vi ser på det å være forskjellig som en ressurs.

Vi skal formidle en grunnleggende holdning av respekt for barna som egne individer med rettigheter, integritet og egen identitet. Relasjonene skal bygge på likeverd mellom små og store.

Anerkjennende kommunikasjon innebærer at vi er oppmerksomt til stede og forsøker å forstå barnets opplevelser og erfaringer, tanker og følelser. For å forstå må vi se hele barnet og ta oss tid til å lytte til hva det uttrykker både med ord og gjennom kroppsspråk og handlinger. (ndla)

Leken har en fremtredende plass i barnehagen. Barns lek er den første kilden til kunnskap og læring. Leken er barnas måte å mestre eller være i verden på. Vi i barnehagen skal ha fokus på å gi barna opplevelser og erfaringer. Nysgjerrighet og utforskertrang er viktig for barnas utvikling. Gjennom lek skjer læring. Voksenrollen i lek er viktig for at utvikling skal skje. Den voksne er et forbilde. Den voksne kan delta i lek, men kan også holde avstand slik at barna kan leke for seg selg og sammen. Det er viktig at den voksne er oppmerksomt til stede for å observere og være tilgjengelig ved behov. Det skal legges til rette for ulike typer lek; rollelek, regellek, bevegelseslek og konstruksjonslek. Ved å legge til rette for lek i smågrupper sørger den voksne for at barna får gode opplevelser, utvikler ulike ferdigheter og får ro til å utdype bekjentskaper seg imellom. Språk brukes aktivt for å prate med barna og sette ord på leken. Den voksne veileder barna til å ta kontakt på en positiv måte og til å inkludere andre i lek. Det er viktig at de voksne fordeler seg og er tilgjengelige for barna.

Planlegging er en viktig del av vårt pedagogiske arbeid. Gjennom planlegging legges det til rette for langsiktighet og systematikk i det pedagogiske arbeidet. Verktøy som observasjon, dokumentasjon og refleksjoner vil være en viktig del av planleggingen. Dette vil komme det enkelte barnet og barnegruppa til gode. Gjennom planlegging synliggjøres hvordan barnehagen som helhet og avdelingene jobber. "Planlegging gir personalet grunnlag for å tenke og handle langsiktig og systematisk i det pedagogiske arbeidet. Planleggingen skal bidra til kontinuitet og progresjon for enkeltbarnet og barnegruppa". Rammeplanen kap.7.

Alle barnehager skal ifølge Rammeplan ha en årsplan. I tillegg til dette får dere månedsbrev som sier mer konkret om den jobben vi gjør. Dokumentasjon handler i stor utstrekning om å sette ord på de erfaringene som barna gjør. Dette er noen av de måtene vi ønsker å dokumentere hverdagen i barnehagen på: presentere barnas egne prosjekter - presentere bilder og tekster som synliggjør hverdagen i barnehagen - observasjon av samspillet på avdelingene - foreldresamtaler - foreldremøter.

Vi ønsker at dokumentasjonen i tillegg til å gi informasjon, kan brukes som utgangspunkt for refleksjon omkring kvaliteten. «Bhg. skal jevnlig vurdere det pedagogiske arbeidet. Målet er å sikre at alle barn får et tilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen.» Rammeplanen kap.7.

Vurdering av kvaliteten på det arbeidet som gjøres i barnehagen vil skje på: personalmøter - pedagogiske ledermøter - foreldremøter - planleggingsdager - avdelingsmøter.