Sosial kompetanse

Barn er sosiale helt fra de er født, og kommuniserer med de rundt seg gjennom kroppslige og verbale språkhandlinger. Sosial kompetanse handler om hvordan barn og voksne kan kommunisere og samhandle med hverandre på en hensiktsmessig måte. I Rammeplanen står det at sosial kompetanse omfatter ferdigheter, kunnskaper og holdninger som er nødvendige for å kunne fungere godt i sosialt samspill med andre. Sosial kompetanse er viktig for barns utvikling av selvfølelse, empati, egen identitet, selvhevdelse og selvkontroll fordi dannelse av vennskap og sosial kompetanse henger tett sammen. Et barn som samhandler godt med andre, kan tilpasse seg omgivelsene, og likevel ta plass og ytre egne meninger.  

Dette er kompliserte ferdigheter som alle barn trenger å øve på gjennom erfaringer og veiledning. I barnehagen får de oppleve å danne vennskap, være uenig, føle seg som en deltager i et fellesskap, og møte trygge ansatte som kan veilede de videre i gode og mindre gode situasjoner. Dette øver vi på sammen med barna fra småbarnsavdeling til de er skolestartere gjennom lek, samspill, samlinger, rutinesituasjoner, turer og der det kreves samhandling med noen. I disse prosessene videreutvikler barna den sosiale kompetansen de trenger i relasjonene rundt seg.  

Anerkjennende kommunikasjon

Hva sier rammeplanen om anerkjennelse? 

I rammeplan (2017) står det at barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjøre den enkeltes plass og verdi i fellesskapet (kunnskapsdepartementet, 2017). Å møte barn med anerkjennelse er noe av det viktigste vi gjør i barnehagen. Å utvise ekte anerkjennelse til andre krever at du ser på den andre som likeverdig deg selv. I relasjonen barn og ansatte er det en maktdimensjon det er viktig å være klar over, og ansatte skal møte barn med forståelse, og ta deres følelses, tanker og opplevelser på alvor. Anerkjennelse er subjektivt, det vil si at dersom barnet ikke opplever handlingene og ordene våre som anerkjennende, er det heller ikke anerkjennelse. Det kreves dermed et samspill mellom barna og de ansatte som bunner i gjensidig respekt for den andres seg. En anerkjennende kommunikasjon krever intonasjon og å kunne sette seg inn i den andres sted gjennom å se, lytte, speile og bekrefte. For å få til dette er det nødvendig med et barnesyn som bunner i at du har tro på at barna gjør sitt beste, og at det er betydningsfullt at barnet er i barnehagen uansett hvilken situasjon det havner i. De ansatte skal være interessert i barna, og ville det beste for dem. Et vennlig kroppsspråk, møte barn i barnehøyde, mange smil og positive berøringer er med på å styrke en anerkjennende kommunikasjon.  

 

I vår enhet ønsker vi å vise barna at vi vil forstå hvilke følelser det har. Det betyr ikke at vi skal anerkjenne handlinger vi ikke ønsker som slåing, biting eller å ta leker fra andre, men de ansatte skal utvise anerkjennelse for barnas følelser i den situasjonen, og veilede de ut av uheldige situasjoner med forståelse og respekt.  

Planlegging, vurdering og dokumentasjon

Planlegging er viktig for at barna skal få et barnehagetilbud som er i tråd med rammeplanen og Barnehageloven. Vi bruker avdelingsmøter, personalmøter, planleggingsdager, ledermøter, foreldremøter og samtaler som arenaer for planlegging av vår pedagogiske praksis. Planleggingen baseres på rammeverket, kommunale føringer og på barnas kontinuerlige behov. Vi observerer, jobber med case/praksisfortellinger, og evaluerer behov for økt kompetanse på ulike områder og satsninger. Dette er et dynamisk arbeid som hele tiden krever av vi planlegger, dokumenterer og evaluerer egen praksis slik at vi kan fungere som en lærende organisasjon som jobber sammen om å utvikle egen praksis til det beste for barna.  

 

Barnehagen skal jevnlig vurdere det pedagogiske arbeidet. Det betyr at det pedagogiske arbeidet skal beskrives, analyseres og fortolkes ut fra barnehagens planer, barnehageloven og rammeplanen. Hovedmålet er å sikre at alle barn får et tilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen.  

Personalet jobber bevisst med dette gjennom hele året i form av felles refleksjoner over det pedagogiske arbeidet med mål, innhold og oppgaver samt faglige og etiske problemstillinger. Refleksjon av egen praksis bidrar til økt læring og utvikling av barnehagen som pedagogisk virksomhet.  

Barnets trivsel og allsidige utvikling observeres og vurderes med utgangspunkt i barnets individuelle behov og forutsetninger.  

Samarbeid med eksterne vil alltid skje i tett dialog med foresatte. Barnehagen samarbeider med andre instanser ved behov. Det er nyttig og nødvendig for oss å kunne søke veiledning når vi trenger det. Det kan være f.eks. veiledning fra PPT, el BUP, helsestasjonen og barnevernstjenesten.  

 

I vurderingsarbeidet bruker vi:  

Observasjon av barna i lek og aktivitet.  

Kartlegging av trivsel og allsidig utvikling hos enkeltbarnet  

Samtaler med barn og foresatte.  

Foreldremøter og foreldresamtaler  

Brukerundersøkelse  

Pedagogisk analyse  

 

Vi håper at dere som foresatte til enhver tid vil hjelpe oss med å vurdere hvordan vi utfører arbeidet vårt, og hvordan vi lykkes/ ikke lykkes i å nå de mål vi har satt oss for barna.  

Vi er her for barna deres, og vi ønsker oss både positive og negative tilbakemeldinger. God kommunikasjon og godt samarbeid med dere er viktig for å oppnå gode resultater for barna.