Arbeidsmåter og pedagogisk praksis

Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med andre barn og med voksne. Den gjenspeiles i barns evne til å ta initiativ og til at de kan mestre det å opprettholde vennskap.  

Forståelse for sosiale forhold, sosiale prosesser og mestring av sosiale ferdigheter krever erfaring med og deltakelse i fellesskapet. Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser.  

Dette skjer i alle situasjoner i løpet av dagen. Alle barn må få varierte samspillserfaringer. Opplevelser av egenverd og mestring, lek med jevnaldrende og tilhørighet i et positivt fellesskap skal prege barnehagen. Barnehagen skal bidra til at barn utvikler trygghet og stolthet over egen tilhørighet og respekt for andres kulturelle verdier og ytringer. Barn blir utfordret gjennom samhandling til å kunne mestre balansen mellom selvhevdelse og det å se andres behov. Sosial kompetanse er vesentlig for å motvirke utvikling av problematferd som diskriminering og mobbing. Barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging på dette området. Barnehagen skal arbeide kontinuerlig med å støtte og fremme enkeltbarns og barnegruppens sosiale ferdigheter. Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring av sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig for å skape et varmt og inkluderende fellesskap og sosialt miljø. 

Kvalitetsbegrepet i barnehagen er sterkt knyttet til de ansattes relasjonskompetanse. Personalet har i flere år arbeidet i prosjekt med Professor Berit Bae som kunnskapsformidler og veileder, og temaet har vært: “Kvalitet og relasjonsarbeid”. Dette arbeidet har gitt oss ny kunnskap og en ny forståelse av begrepet” anerkjennende samspill mellom voksne og barn”, og har hatt stor betydning for vår væremåte og holdning i forhold til samvær med barn.  

Anerkjennelse formidler en grunnleggende holdning av at barnet har en indre opplevelsesverden som det er ekspert på. Det er hele tiden viktig at den voksne har med seg en holdning om at små barn har et forhold til sine egne følelser. Med hjelp fra en voksen kan de gi uttrykk for dette.   

Dette er noe mer enn bare å være hyggelig. Anerkjennelse bygger på et menneskesyn om likeverd - møte barnet som likeverdig. De kan ha meninger og følelser om det vi bestemmer. De har all rett til å bli lei seg eller sure hvis de ikke er enige i det vi sier. Dette er ikke det samme som ikke å sette grenser, men mer hvordan man setter dem. Vi må prøve å hjelpe dem til å sette ord på ting. Hvordan ser en relasjon ut mellom voksne og barn som er preget av anerkjennelse? Hvordan kommer en slik holdning til syne? Den voksnes innlevelse er viktig, og at både barn og voksen har oppmerksomheten samlet mot det samme, enten ved samtale, blikk, berøring eller peking. Vi må vise at vi forstår hvordan barnet har det følelsesmessig. Den non-verbale kommunikasjon er svært viktig, vise at man er med ved hjelp av stemmen og ansiktsuttrykk. Det er viktig at vi tar høyde for at barn er forskjellige og at vi er forskjellig sammen med forskjellige barn.