Sosial kompetanse

Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med andre barn og med voksne. Den gjenspeiles i barns evne til å ta initiativ og til at de kan mestre det å opprettholde vennskap.  
Forståelse for sosiale forhold, sosiale prosesser og mestring av sosiale ferdigheter krever erfaring med og deltakelse i fellesskapet. Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser.  
Dette skjer i alle situasjoner i løpet av dagen. Alle barn må få varierte samspillserfaringer. Opplevelser av egenverd og mestring, lek med jevnaldrende og tilhørighet i et positivt fellesskap skal prege barnehagen. Barnehagen skal bidra til at barn utvikler trygghet og stolthet over egen tilhørighet og respekt for andres kulturelle verdier og ytringer. Barn blir utfordret gjennom samhandling til å kunne mestre balansen mellom selvhevdelse og det å se andres behov. Sosial kompetanse er vesentlig for å motvirke utvikling av problematferd som diskriminering og mobbing. Barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging på dette området. Barnehagen skal arbeide kontinuerlig med å støtte og fremme enkeltbarns og barnegruppens sosiale ferdigheter. Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring av sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig for å skape et varmt og inkluderende fellesskap og sosialt miljø. 
 

Anerkjennende kommunikasjon

Kvalitetsbegrepet i barnehagen er sterkt knyttet til de ansattes relasjonskompetanse. En stor del av enhetens personale har i flere år arbeidet i prosjekt med Professor Berit Bae som kunnskapsformidler og veileder, og temaet har vært: “Kvalitet og relasjonsarbeid”. Dette arbeidet har gitt oss ny kunnskap og en ny forståelse av begrepet” anerkjennende samspill mellom voksne og barn”, og har hatt stor betydning for vår væremåte og holdning i forhold til samvær med barn.  
Anerkjennelse formidler en grunnleggende holdning av at barnet har en indre opplevelsesverden som det er ekspert på. Det er hele tiden viktig at den voksne har med seg en holdning om at små barn har et forhold til sine egne følelser. Med hjelp fra en voksen kan de gi uttrykk for dette.   
Dette er noe mer enn bare å være hyggelig. Anerkjennelse bygger på et menneskesyn om likeverd - møte barnet som likeverdig. De kan ha meninger og følelser om det vi bestemmer. De har all rett til å bli lei seg eller sure hvis de ikke er enige i det vi sier. Dette er ikke det samme som ikke å sette grenser, men mer hvordan man setter dem. Vi må prøve å hjelpe dem til å sette ord på ting. Hvordan ser en relasjon ut mellom voksne og barn som er preget av anerkjennelse? Hvordan kommer en slik holdning til syne? Den voksnes innlevelse er viktig, og at både barn og voksen har oppmerksomheten samlet mot det samme, enten ved samtale, blikk, berøring eller peking. Vi må vise at vi forstår hvordan barnet har det følelsesmessig. Den non-verbale kommunikasjon er svært viktig, vise at man er med ved hjelp av stemmen og ansiktsuttrykk. Det er viktig at vi tar høyde for at barn er forskjellige og at vi er forskjellig sammen med forskjellige barn.  
 

Planlegging, vurdering og dokumentasjon

Planlegging, vurdering og dokumentasjon er tre viktige begreper for det pedagogiske arbeidet i barnehagen. 


Planlegging - God planlegging av hverdagen og aktiviteter er viktig. Hva er målet for aktivitetene vi gjør, hva ønsker vi at barna skal oppleve? Hvordan skal vi dele barna i grupper? I barnehagehverdagen skjer det endringer fort, og vi må ofte kaste oss rundt og gjøre ting på en litt annen måte enn det vi hadde planlagt. Det er dermed viktig å planlegge for at det kan bli endringer. Barna kan også fint være med i planleggingen av en aktivitet. For eksempel en tur; hva skal vi ha med oss og hvor skal vi gå?
Vurdering - I etterkant av aktiviteter og hendelser er det viktig med en liten vurdering. Stille seg selv eller hverandre noen spørsmål rundt hva som gikk bra, hva som kunne vært bedre, og hvilke endringer man bør gjøre neste gang. Det er også lærerikt for barna å være med på denne evalueringen. Hvordan var deres opplevelse? 
Dokumentasjon - Pedagogisk dokumentasjon handler om å gjøre det pedagogiske arbeidet synlig og åpent for tolking, dialog, diskusjon og innsikt. Dokumentasjonen videreutvikler personalets syn på barn, læring og kunnskap. Pedagogisk dokumentasjon skaper en lærende organisasjon som er opptatt av barnet som subjekt, og som hele tiden etterstreber en dialog. Det kan være ulike typer dokumentasjon; fortellinger, bilder, video, lydopptak, tegninger, konstruksjoner. I tillegg til at dokumentasjon er det som ligger til grunn for videreutvikling og læring for barna og personalet, så kan noen typer dokumentasjon gi foresatte god innsikt i hva som skjer i barnehagen. Det kan for eksempel være bilder eller fortellinger.