De kommunale tjenestene vann, avløp, renovasjon og feiing leveres etter selvkostprinsippet. Det vil si at abonnentene må betale det det koster kommunen å levere drikkevann, rense avløpsvann og håndtere avfallet. Kommunens kostnader med å produsere tjenestene har blitt dyrere. Dette medfører også økte gebyrer.
Selvkostprinsippet sier også at kommunen ikke har anledning til å tjene penger på tjenesten. De økte gebyrene i 2023 er i hovedsak økte rentekostnader, dyrere strøm, drivstoff og annet materiell. Innen vann og avløp er det behov for økte investeringer blant annet på grunn av strengere krav fra staten. Dette bidrar også til økte kostnader, og dermed økte gebyrer.
Hvorfor får de med lavt forbruk større økning?
Kostnadene innenfor vann- og avløpsområdet kan grovt sett deles i to. Den ene er en fast avgift knyttet til drift og vedlikehold. Utgiftene her er de samme uavhengig av hvor stort eller lite forbruket til den enkelte er. Den andre delen er knyttet til forbruk. Det er med andre ord ikke slik at utgiftene for kommunen begynner å løpe når noen åpner ei kran eller trekker ned på toalettet.
En stor andel av utgiftene for kommunen er faste. Det koster like mye å sørge for rent vann i springen til de som bruker lite vann som til de som bruker mye. Dette må reflekteres i gebyrene i større grad enn det har gjort til nå, slik at fastleddet øker mer enn forbruksleddet. Fastleddet øker like mye for alle. Hos de med stort forbruk vil økningen i fastleddet gi en prosentvis lavere økning på den totale vann- og avløpsregninga enn for de med lavt forbruk, eksempelvis hytter.
